Martagonlilje i hagen på Bjerkebæk. Foto Bjørn Mølmen

En hage og dens utforming kan i mange henseende gjenspeile hageeierens personlighet, slik er det med Sigrid Undsets hage.

Sigrid Undsets hage ble utformet av den botanikk– og hageinteresserte forfatteren umiddelbart etter at hun kjøpte Bjerkebæk i 1921.

Bekk som renner gjennom hagen, Sigrid Undsets Bjerkebæk, Lillehammer.

Foto: Veslemøy Furuseth / Bjerkebæk

Hele oppbyggingen av hagen i krysningspunktet mellom det historiske og det moderne, fra husenes plassering til murer og plantevalg kan sies å lede sammen til et bilde av Sigrid Undset. Hun skapte en frodig hage med frukt, bær og grønnsaker i tillegg til stauder, roser og løkplanter. 

Å stige inn i Bjerkebæks hage skal være som å komme 70 år tilbake i tid og man når som helst kan regne med å se forfatterinnen selv komme vandrende gjennom hagen.

Hagen på Bjerkebæk er tilbakeført og rekonstruert slik den var på midten av 30-tallet, med staudebed, frukthage, urtebed, trapper, murer og grusganger.

Dagens skjøtsel av hagen gjenspeiler også 1930-tallet. På deler av plenarealet får gresset vokse langt, slik at ulike plantearter og blomster trives der. 

 

 

Hagens årstider

Sigrid Undset deler blomster- og naturopplevelser i både romaner og noveller, artikler og brev.

Historien om hagen

Hagen på Bjerkebæk er tilbakeført og gir et bilde av hvordan den så ut på 1930-tallet.