Inn i det hellige

Inngang til troen

På Allehelgensdag, 1. november 1924, knelte Sigrid Undset foran alteret i St. Torfinns kapell og bekjente seg til helgendyrkelsen og ærefrykt for de helliges bilder. I flere år hadde hun nærmet seg den katolske troen gjennom sine studier av den katolske middelalderen i norsk historie. Ved sin konversjon bekreftet hun også at den katolske kirken hadde fått en helt spesiell betydning i hennes eget liv.

Kristin Lavransdatter: Et speilbilde av tro

Sigrid Undset sendte Kristin Lavransdatter i forveien inn i den katolske troen hun selv var i ferd med å nærme seg. Historien om Kristin var nok allerede i ferd med å ta form i hennes tanker og påvirket antakelig valget av Lillehammer i Gudbrandsdalen som hennes nye tilholdssted. Innenfor de tykke tømmerveggene på Bjerkebæk, i det innerste hjørnet av stua i første etasje på Røssumstua, plasserte hun skrivebordet hun hadde arvet etter sin far inntil det ene vinduet, så hun kunne se utover dalen. Der smøg hun seg ut av sin egen tid og inn i den tiden hun kjente fra folkevisene, sagaene og riddervisene.

Dykk i kildene

Sigrid Undset leste alt hun kunne oppdrive av kildeunderlag, biskopssagaer og jærtegnberetninger. Hun brukte husene i Anders Sandvigs samlinger, som lå bare en kort rusletur fra Bjerkebæk, for å få alle konkrete detaljer riktig. Kildene var likevel sparsomme nok til å gi henne det dikteriske rommet hun trengte. «Der ligger det rent og uforanderlige menneskelige bart,» skrev hun i et brev, «samfundsformene er saa enkle at individet får vokse seg frit».

Menneskehjerter i middelalderen

Med fortellingen om Kristin Lavransdatters liv på 1300-tallet, hadde Undset satt seg fore å si noe vesentlig om menneskenes hjerter i middelalderens Norge og hvilken betydning de kristne idealene hadde i menneskenes liv. Som en del av nasjonsbyggingen var interessen stor for både sagaene og høymiddelalderen, ikke minst overgangen fra hedensk til kristen tid. Hvilken innflytelse hadde kulturstrømninger fra Europa og pavekirken i Roma på Norge i denne tiden?

En stor kulturdebatt

Da Undset ga seg i kast med å skrive romanverket om Kristin Lavransdatter, raste en stor kulturdebatt. Historikeren Edvard Bull og litteraturhistorikeren Fredrik Paasche hadde posisjonert seg på hver sin side. Bull hevdet at den katolske kirkens lære om nåde og synd ikke hadde noen betydning her oppe i kjempers fødeland på den tiden, mens Paasche mente at kirken allerede den gangen hadde stor innflytelse på enkeltmenneskenes liv. Med trilogien om Kristin Lavransdatter tok Sigrid Undset tydelig parti og støttet opp under Paasches tolkning. Samtidig var pavekirkens betydning i ferd med å få en helt spesiell betydning i hennes eget liv.

Museet byr på flere flotte opplevelser i sommer!