Bjerkebæk kuletistel Foto Esben Haakenstad
Foto: Esben Haakenstad / Bjerkebæk

Fra steinrøys til oase på Bjerkebæk

Sigrid Undset var helt fra hun var liten jente lidenskapelig opptatt av blomster og botanikk. Det gikk derfor ikke lang tid før hun ville anlegge en hage etter at hun kjøpte Bjerkebæk i 1921.

Av Åse Kari Gravråk

Det var lettere sagt enn gjort. Det som her skulle bli en hage var i utgangspunktet en stor steinrøys. Hele 1500 lass med stein måtte kjøres bort før selve hagearbeidet kunne begynne. 

Yndlingsrosen

Med pågangsmot og driv klarte Sigrid Undset sakte, men sikkert å transformere steinrøysa til en vakker hage. Her hadde hun frukt, bær og grønnsaker i tillegg til stauder, roser og løkplanter.  Den gruslagte hagegangen ble tidlig opparbeidet, og de største rosene langs hagegangen er plantet på 1920-tallet. Sigrid Undsets yndlingsrose var Louise Odier. I dag er det mange roser og busker på Bjerkebæk, både gamle og nye. 

Elegante løsninger

Forfatterinnen var levende interessert i alt som hadde med hage å gjøre, og boksamlingen hennes inneholder mange bøker og verker om botanikk og hagestell. Hennes genuine interesse gjenspeiler seg i elegante løsninger som for eksempel fjellhagen øst for huset.  
Muren nede i hagen er et annet eksempel – muren som kun er et dekorativt element uten annen oppgave enn kanskje å være en skillevegg i hagen, dekket med krypende planter. Kaprifolen ved hagemuren er fra begynnelsen av 1930-tallet. 

Hun plantet hele tiden nye sorter og arter av løkblomster, stauder og roser. Inspirasjon fikk hun ved å brevveksle med hagevenner, bla. forfatteren Gøsta av Geijerstam og Nini Roll Anker. 

En vanskjøttet hage etter krigen

I krigsårene bodde Sigrid Undset i USA, og da hun kom hjem til Bjerkebæk møtte hun en vanskjøttet hage. Hun prøvde å sette den i stand igjen, men hagen ble aldri så fin og frodig som den hadde vært før. Etter at Sigrid Undset døde i 1949, grodde hagen nesten helt igjen. 

Hagen blir «født på ny»

Nå ble hagen stående uten noe særlig stell i nesten femti år, kun med et par unntak. Det ene unntaket var i forbindelse med Lillehammers 150-årsjubileum i 1977, det andre med Sigrid Undsets 100-årsdag i 1982. Men det var først da Stiftelsen Lillehammer museum overtok Bjerkebæk i 1998 at det ble satt i gang et omfattende prosjekt for å restaurere hagen. 

Tilbakeført og rekonstruert

Å vandre rundt på Bjerkebæk i dag er som å komme tilbake til Sigrid Undsets tid. Hagen er tilbakeført og rekonstruert slik den var på midten av 30-tallet med staudebed, frukthage, urtebed, trapper, murer og grusganger. Her er det lett å se for seg forfatterinnen selv gå vandrende gjennom sin vakre hage.

 

Besøk Bjerkebæk for flere historier om livet til Sigrid Undset. Se sommerens program!

 

Gjester går på grusgang i hagen på Bjerkebæk.

Foto: Tone Iren Eggen Tømte / Bjerkebæk