Jeg har flyttet inn i mitt nye, gamle hus
Bjerkebæk på Lillehammer var hjemmet til forfatteren og Nobelprisvinneren Sigrid Undset, og er i dag et museum som gir et nært innblikk i livet og forfatterskapet hennes. Bli med inn i den avskjermede skrivestuen, det personlige soverommet og arbeidsværelset, der hun kunne trekke seg tilbake for å arbeide.
Bjerkebæk består av de gamle tømmerhusene Røssum og Dalseg, som ble flyttet hit fra gårder i Gudbrandsdalen, i tillegg til Gjestehuset, et anneks i hagen.
Foto: Tone Iren Eggen Tømte / Bjerkebæk
Røssum ble flyttet fra gården Røssum i Kvam til Lillehammer i 1918 av Gunnar Hjorth. Da Undset kom til Bjerkebæk fra Kristiania med barna Anders og Maren Charlotte i 1919, gravid med sitt tredje barn, bodde hun først her som leietaker. I 1921 kjøpte hun huset av Hjorth.
To år senere averterte hun etter et eldre gudbrandsdalshus, og sent i 1924 kunne hun flytte inn i Dalseg, som var flyttet fra Sør-Fron. Les mer om Bjerkebæks historie her.
«...præcis efter min smag»
«Det nye huset er blit så vakkert», skriver Sigrid Undset til venninnen Nini Roll Anker. «Jeg kan absolutt ikke få det mere præcis efter min smag.» Hun beskriver de umalte treveggene, de gamle dørene, peisen og skapene som fulgte med huset.
Rommene minner fremdeles om interiørene til Karin og Carl Larsson, med umalte tømmervegger og blankskurte tregulv. Lyse gardiner slipper dagslyset inn gjennom vinduer med brede karmer, fulle av blomstrende potteplanter og eksotiske kaktuser.
På veggene henger bilder av norske landskaper malt av kunstnere som Nikolai Astrup, Lars Jorde og Anders Svarstad – Undsets tidligere ektemann.
Avskjermet skrivestue og personlig soverom
I Dalsegstua innredet Sigrid Undset en mer avskjermet skrivestue, med en boksamling som etter hvert talte nærmere ti tusen titler.
I andre etasje hadde hun sitt eget soverom. Midt i rommet står fremdeles den grønnmalte himmelsengen, tegnet av Anders Svarstad. Ved sengestolpen henger et lite bilde av den hellige Frans av Assisi.
Mellom de to store vinduene mot dalen står et lite husalter med bedeskammel foran. Over alteret henger et krusifiks, omgitt av bilder av Jesus med tornekronen og den hellige Maria med barnet i flere versjoner. Ved vinduet nede i stua henger også et kronet Maria-hode.
Foto: Camilla Damgård / Bjerkebæk
Hver gjenstand med mening
Rommene bærer preg av kunstnerisk innflytelse og nøye utvalgte gjenstander. Hver gjenstand er valgt ut fra kvalitet, skjønnhet eller nytte – fra åklær, smijernslamper og treskrin til tiner og dørhåndtak.
Foto: Veslemøy Furuseth / Bjerkebæk
De håndlagede dørhåndtakene i messing ble utformet av maleren Alf Lundeby og støpt av gjørtler Lars Knutrud på Lillehammer. På de fleste dørene er håndtakene formet som en fugl, men på døra ned til kjelleren er det en mus – en kjellermus.
Døra inn til Dalsegstua fulgte med huset og er fra 1780.
Et eget arbeidsværelse
Innenfor den store, grå peisen fikk Sigrid Undset for første gang sitt eget arbeidsværelse, der hun kunne trekke seg tilbake og arbeide uforstyrret. Olav Audunssøn var det første verket hun skrev her, langt unna hushjelpenes og barnas ståk og styr.
Foto: Camilla Damgård / Bjerkebæk
«Jeg har flyttet inn i mitt nye, gamle hus og holder på å like meg glugg i hel», skrev hun til vennen Tore Ørjasæter. «Første gang i mitt liv har jeg et arbeidsrom, hvor jeg ikke kan høre hver lyd av mine husfellers munn, støvlehæler, hver gryte som blir flyttet på komfyren, hver kommodeskuff som blir slengt igjen og hver dør som blir gått i. Nå spørs det om jeg kan arbeide under en slik uvant luksuriøs fred og stillhet.»
På Bjerkebæk fikk Undset også hagen hun hadde drømt om. Les om hagedrømmen som ble til virkelighet her.
Her bodde hun fram til sin død i 1949, med unntak av krigsårene da hun oppholdt seg i USA.
Besøk Bjerkebæk i sommer og bli bedre kjent med Sigrid Undset – gjennom hjemmet, hagen og historien hun etterlot seg.
