Hopp til hovedinnhold
Utsikt fra vinudet
Foto: Veslemøy Furuseth / Bjerkebæk

Innenfor gjerdet

Bjerkebæk på Lillehammer er ikke bare et museum, men et innblikk i Sigrid Undsets liv – og i behovet hun hadde for å skjerme seg selv og sine nærmeste. Her skapte hun et hjem som både var et arbeidssted og et beskyttet rom.

Ønske om privatliv

«Mine private forhold er slik», skrev hun til en dansk venn, «at jeg ønsker over alt i verden å få leve aldeles ubemerket her oppe i skogen med mine tre unger og mit arbeide». Samtidig tok hun gjerne imot besøk: «Nå har jeg ingen nære venner, heller ingen uvenner», men «mine bekjente kommer op til mig, når de reiser forbi Lillehammer og da synes jeg alltid det er morro å stelle til en pen liten middag med vin og brændevin, hvis jeg nylig har fåt ‘heimebrændt’ fra mine venner på bygderne – men selv rikker jeg mig næsten ikke utenfor min egen tomt».

For Undset handlet ikke tilbaketrukketheten bare om arbeid og ro. Den handlet også om omsorg.

Et beskyttet hjem

Undset hadde selv et barn som var annerledes. Datteren Maren Charlotte, kalt Mosse, hadde ikke språk og levde med epilepsi. Også hennes stesønn hadde en utviklingshemming. Behovet for skjerming var derfor ikke bare et personlig ønske, men en nødvendighet i hverdagen.

Gjerdet

Noen år etter at hun var ferdig med å skrive bøkene om Kristin Lavransdatter, satte Undset opp et plankegjerde langs Gamle Nordseterveg. Veien gikk tett forbi huset, og nysgjerrige forbipasserende var mange. Gjerdet ble en tydelig markering av grensen mellom det private og det offentlige.

Berømmelsen opplevde hun som en belastning. «Det at jeg nu er blit såvidt ‘berømt’ passer igrunden så dårlig til mig», skrev hun, og la til at hun aldri følte at det egentlig gjaldt henne som person.

Innenfor og utenfor

Det finnes historier om at Undset kunne være lite imøtekommende overfor fremmede, men innenfor gjerdet levde hun et annet liv enn det mange utenfor forestilte seg. De som fikk slippe inn, beskriver en varm og generøs vertinne – en som gjerne dekket til middag og tok imot sine nærmeste med stor gjestfrihet.

Bjerkebæk var dermed både et tilfluktssted og et møtepunkt: et hjem preget av arbeid, omsorg og et sterkt behov for å verne om det som var sårbart.