Sigrid Undsets arbeidsværelse på Bjerkebæk.
Deler av Sigrid Undset store boksamling fikk plass i kleven. Foto Ian Brody

Bjerkebæk er Sigrid Undsets hjem og dikterverksted. Her bodde hun sammen med sine tre barn i gamle tømmerhus som var flyttet fra to gårder i Gudbrandsdalen.

”Foreløpig har jeg faat mit eget hus – det er yderst gammeldags og upraktisk og jeg har greiet med det og ”kostet på det” som det heter, uten ende og til endeløs forargelse for praktiske folk, og jeg elsker det naturligvis ubeskrivelig.”

Sigrid Undset

Sigrid Undset skapte et særpreget hjem med tradisjonsbevisst og gjennomtenkt innredning. Da det eldste huset var ferdig innredet i 1924, skrev hun:

”Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. (…) Jeg kan absolutt ikke få det mer præsis efter min smag.”

Rundt husene anla hun en vakker hage til glede og nytte.

Sigrid Undset bodde på Bjerkebæk fra 1919 til hun døde i 1949, med unntak av krigsårene da hun bodde i USA.

Omvisninger i Sigrid Undsets hjem

Les mer om Bjerkebæks historie

Navnet Bjerkebæk

I 1921 kjøpte Sigrid Undset eiendommen som hun først bare hadde leiet. Hun ga da stedet navnet Bjerkebæk. Stedet bærer navnet med rette, omgitt som det er av bjørk og med en liten rislende bekk gjennom hagen. Men Bjerkebæk var også navnet på en norsk-norsk nordmann i et dansk syngespill av Erik Bøgh. Slik ga hun sin danske familie et lite vink om at hun nå ville være norsk.

Velkommen inn!

På Bjerkebæk finnes det noen spesielle dørhåndtak. De er av messing og formet som dyr og fugler. Håndtakene er utformet av maleren Alf Lundeby som bodde på Lillehammer fra slutten av 1800-tallet. Sigrid Undset kjente Alf Lundeby og andre lillehammermalere fra tida hun bodde i Roma. Disse bekjentskapene var helt klart av avgjørende betydning da hun i 1919 valgte å flytte til Lillehammer.

I et brev fra 1919 skriver Sigrid Undset til forfatterkollega og venninne Nini Roll Anker:

«Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. Stuen og kleven er sånn at jeg kan absolut ikke få det mer præcis efter min smag. I stuen er alt træværk umalt – uten dørene og et indbygget skap i væggen mellom stuen og kleven; de er mørkt rødbrune med grågrønt listværk, et blågrønt felt malt ut med et slags naivt skoglandskap i grågrønt og jernbeslag fra 1780 – dørene fulgte med huset, likesaa peis og vegfast bænk og etpar skap. … Blåaktige marmorerte dører med disse messingklinkene fra Lillehammer som jeg nu også har bestilt til deg…»

Dørhåndtak på Bjerkebæk

Dørene i Dalseg er prydet med vakre messinghåndtak. Foto Jan Haug

Inngangsdør til Dalsegg, Bjerkebæk Sigrid Undsets hjem

Foto Jan Haug

Dagligstua

Dagligstua ligger tømmerhuset som ble flyttet fra gården Røssum i Kvam til Lillehammer i 1918 av Gunnar Hjorth. Sigrid Undset flyttet inn i 1919, først som leietaker. I brev til Nini Roll Anker skrev hun "... jeg har alle vinduer fulde av roser og pelargonier og oleander og engelske geranier og abutilon og beltehemstjerner og fuksia - slik som her har aldrig potteplantene mine trivdes. Gid jeg kunde bli paa Lillehammer!" (Kilde: Nan B. Skille - Innenfor gjerdet).

Våren 1921 bestemte Gunnar Hjorth seg for å selge huset, og Sigrid Undset undertegner kjøpekontrakten. For første gang i sitt liv bodde hun et sted der hun kunne innrede etter eget ønske.

Dagligstua, Bjerkebæk

Sigrid Undset kom til Lillehammer i 1919. Endelig kunne hun innrede sitt eget hjem. Foto Jan Haug

Fra dagligstua på Bjerkebæk Sigrid Undsets hjem

På Bjerkebæk finnes kunst av blant andre Anders C. Svarstad, Alf Lundeby og Kristen Holbø. Foto Jan Haug

Soverommet

Under arbeidet med Kristin Lavransdatter hadde Sigrid Undset satt seg grundig inn den katolske kirkes liv og lære, slik den var i Norge før reformasjonen, og etter hvert vokste det frem et ønske om selv å tilhøre moderkirken. Sigrid Undset konverterte til katolisismen i 1924.

I soverommet  står bedeskammelen der hun ba flere ganger daglig. Sigrid Undset hadde opplevd hverdagslivet blant katolikkene ved sine to opphold i Italia, og det hadde utvilsomt gjort inntrykk på henne, men fascinasjonen over katolisismen kan spores helt tilbake til barndommen.

Fra hennes soverom kan vi også kikke inn til barna - Anders og Hans - sitt soverom, og vi kan se det flotte amerikanske badeværelset som ble satt inn da det ble lagt inn vann, ca 1930.

Bedeskammel i Sigrid Undsets soverom på Bjerkebæk

Sigrid Undset ble tatt opp som medlem i Den Katolske Kirke i 1924.  Dette er bedestolen i soverommet. Foto Jan Haug

Soverommet. Bjerkebæk Sigrid Undsets hjem

Foto Jan Haug

Peisestua

I peisestua tok Sigrid Undset i mot forfatterkolleger, trosfeller og journalister, her holdt prestene fra Hamar sine messer, her innbød hun en gang hver jul og hver sommer sine kunstnervenner til fest, og her møtte familien opp i finpussen ved de store høytidene. Men ingen unger løp ubedt inn til Sigrid Undset når de hadde fått skrubbsår på knærne, og de voksne som var husets gjester, holdt seg klokelig unna peisestuen og kleven i "arbeidstiden". (Kilde Nan B. Skille).

Peisestua på Bjerkebæk

Peisestua er innredet helt etter Sigrid Undsets egen personlighet og smak. Foto Jan Haug

Peisestua på Bjerkebæk Sigrid Undsets hjem

Foto Jan Haug

Arbeidsrommet

I Dalseg fikk Sigrid Undset for første gang et eget hjemmekontor, der hun fikk muligheten til å arbeide uforstyrret - også på dagtid. Olav Audunssøn ble det første verket som ble skrevet i det nye arbeidsværelset, langt unna hushjelpenes og ungenes ståk og styr. Her kunne hun flytte blikket fra skogen og fuglelivet og fjellbedet utenfor, og innover i menneskenes hjerter som "forandres aldeles intet i alle dage". (Kilde Nan B. Skille - Innenfor gjerdet).

Sigrid Undsets arbeidsværelse

"Kleven" - Sigrid Undsets arbeidsrom. Foto Jan Haug