Sigrid Undsets hage, ca 1924

Historien om hagen

Bjerkebæk har en tidstypisk hage fra 20-tallet, planlagt og utformet av Sigrid Undset. Den stod ferdig i 1925. Hagen er gjenskapt slik den var midt på 30-tallet, med staudebed, frukthage, urtebed, trapper, murer og grusganger.

1921

Sigrid Undset var botanisk interessert allerede fra ung alder, og Carl von Linné var en tidlig inspirasjon for henne. Etter at hun kjøpte Bjerkebæk i 1921 ville hun straks lage seg hage. Dette var litt av en oppgave; det ble kjørt vekk 1500 lass stein før det var klart til å anlegge en hage her. Bildet viser hagen før arbeidet startet og steinen kjørt vekk. Sigrid Undset og sønnen Hans.

1925

I 1925 var hagen ferdig slik hun ønsket å ha den. Da var trær plantet, rose- og staudebed fylt med planter, frukt-, bær - og grønnsakhage laget. Men i årene som fulgte ble det hele tiden hentet inn nye ting inn i hagen, inspirasjon fikk hun ved å brevveksle med hagevenner som for eksempel forfatterne Gøsta av Geijerstam og Nini Roll Anker. Mange rosesorter og løkplanter ble gjennom årene forsøkt, men mange røk ut på grunn av frost. Men hagen var hele tiden meget frodig og velstelt, og på trettitallet var den godt etablert og på sitt mest praktfulle.

1936

Da krigen kom måtte Sigrid Undset flykte fra landet. Hun bodde i USA de fem krigsårene. Hun kom i 1945 tilbake til en vanstelt, frostskadet og redusert hage. Hun begynte straks å sette hagen i stand igjen, men det var ikke med den samme gløden som tidligere og hagen oppnådde aldri igjen den prakt den hadde før krigen. I 1949 døde Sigrid Undset. Sønnen Hans arvet Bjerkebæk, og hagen ble ikke lenger stelt som før. Den grodde langsomt igjen. På toppen av det hele ble nedre del av hagen ekspropriert av kommunen tidlig på 70- tallet for å legge om veien, noe som medførte at et stort areal av hagen og dermed en mengde bærvekster forsvant.

Restaureringsprosjektet

Hagen ble stående slik uten videre stell helt fram til 1998 med kun et par sporadiske forsøk på å gjøre noe; først i 1977 ved Lillehammers 150 - års jubileum, da ble det bevilget 5000 kroner fra kommunen til å sette i stand Bjerkebæks hage. Arbeidet ble utført av parkvesenet. Deretter ble det i 1982 gjennomført en dugnad av Lillehammer hagelag ved 100- årsdagen for Sigrid Undsets fødsel.

I forbindelse med at Bjerkebæk bli museum, ble det ble satt i gang et prosjekt for å restaurere hagen. Det ble gjort registreringer for å finne ut hvilke, om noen, av de gamle plantene som var å finne i hagen. 

Hageplan

Maihaugens stipend ble gitt til Marit Brandtsegg som gikk gjennom husholdningsregnskaper, litteratur og korrespondanse for å finne hva Sigrid Undset skrev om blomster og hage. Hun intervjuet også venner og slektninger av Sigrid Undset. Alt dette ble brukt som grunnlag for en omfattende hageplan, som var ferdig i 2000/01. Gartner ble så ansatt i 2001, og siden har det ved hjelp av hageplanen og det daglige arbeidet i hagen blitt avdekket flere detaljer, ting som var forsvunnet etter 50 år med vanstell. I 2004 fikk Bjerkebæk tilbake den del av hagen som tidligere var ekspropriert av kommunen, dermed har hagen i dag tilnærmet det arealet den hadde de første årene.

Oppgaven er å lage en hage så nær opp til den hagen Sigrid Undset hadde som mulig, selv om det betyr at noen detaljer ikke er eksakt historisk riktige:
Å lage en hage som er eksakt lik den Sigrid Undset hadde er umulig, man må finne en middelvei – bruke det man vet har vært i hagen, og gjøre den mer til et tidsbilde.

"Museumshagen skal ta imot et stort publikum uten å bli ødelagt. Den består av den restaurerte hagen og den nylagede stien gjennom skogen tilbake til publikumsbygget. Ingen får gå fritt i hagen, publikum blir ledet langs stier og veier for å skåne hagen mest mulig." (Hageplan 2001)