Hagedrømmen som ble virkelighet
Sigrid Undsets drøm om en hage kan antakelig føres helt tilbake til de første sanselige barndomsminnene fra morfarens hage i Kalundborg, der hun rugget seg til som en fornøyd liten høne i den varme solbakken.
Senere beskrev hun den gjennomrislende lykkefølelsen hun kjente ved å legge hendene på den solvarme jorden som en hellig handling. Den store botanikeren Carl von Linné omtalte hun som sin verdslige skytshelgen, og hadde portrett av ham hengende over skrivebordet sammen med bildene av sine aller nærmeste.1
Fra steinrøys til roser og stauder
Men det skulle handlekraft og tid til, for å realisere hagedrømmen. Huset lå «i utkanten av en stor hestehage med svære, gamle bjerker og olderkjerr», skriver hun rett etter at hun har flyttet inn. Det som nå er en vakkert opparbeidet og anlagt hage, var en steinrøys som strakte seg nedover skråningen. Nå gror det grønne gresset om kapp med rosene og staudene som hun så omsorgsfullt plantet og dyrket frem, noen av dem hentet hun ned fra fjellet. Deriblant fruesko, blekgule Dovre-valmuer, reinrose, kubjelle og den lille unnselige, hvite fjellorkideen Gymnadenia som har gitt navn til en av romanene hennes.
Fra vårens blomstring til høysommerens roser og liljer
Om våren er bakken dekket av tette tepper med sneklokker, scilla og hvitveis. De avløses gradvis av blå perleblomster, gulgrønne maigull, blekgule Maria nøklebånd og tuer av pinseliljer i belter nedover langs hagegangene. I slutten av mai, står løytnantshjertene, storkonvallene og peonene i knopp. Når sommeren endelig kommer og de vakre Martagonliljene – klosterliljene – og rosene – Mandarinroser, Pimpenilleroser og Louise Odier-roser – da er det fullbragt.
Gleden ved selvforsyning
I tillegg til blomstene hadde hun selvfølgelig fruktrær, bærbusker, urter og grønnsaker. Et stort stykke poteter gjorde familien langt på vei selvforsørget på det, og hun skriver i et brev hvordan gleden ved å få en sjelden eller ny plante til å trives og blomstre eller sette på bordet selvdyrkede grønnsaker eller salat.
Et hjerte for småfuglene
Den lille løvskogen på baksiden og sydsiden av huset er full av mange slag fugler, flere slags trost, stær, meiser og rødstrupe. Hennes niese har fortalt hvor glad moster Sigrid var i fugler. Utenfor alle de tre vinduene i soveværelset sitt hadde hun fuglebrett der hun matet fuglene, og hun hadde en helt spesiell glede av å følge med på hvilke fugler som til ulike tider besøkte brettet.
1 Ole Henrik Moe, sitert etter Arne Skouen, s 95